Rognkjeksen

Til gutta ved NYD 02.08.-29.11. det Herrens år 1993

(Forfatteren vil presisere at denne hendelsen ikke har funnet sted. Enhver likhet med virkeligheten er kun en tilfeldighet. Historien er skrevet etter utallige oppfordringer fra gutta om en historie fra et dykkermiljø.)

Sjøen lå blikkstille i solskinnet. Bare ørsmå krusninger midt i Oslofjorden vistes, hvor en svak bris forsiktig feide over vannskorpa. Fjorden var idyllisk og fredelig, det kom til å bli en fin dag.
Den stille vannflaten ble brutalt brutt av et kraftig plask ved brygga, tett etterfulgt av et til. To ringer av bobler og brusende vann lå igjen, det så ut som om vannet kokte. Like etter dukket det opp to dykkere midt i brusingen, med sorte og røde tørrdrakter, gule flasker på ryggen, hansker på hendene og gule Kirby-Morgan-masker tredd over hodet. De ga OK-signal til linemennene sine på brygga, ga meldinger til loggføreren på sambandet og forlot overflaten.
Norsk Yrkesdykkerskole, NYD på Fagerstrand, Nesodden, hadde dykkedag i dag. En av mange. Hele kurset varte i vel 3 1/2 måned og inneholdt et ganske stramt teoretisk og fysisk kjør. Dette resulterte i at NYD leverte noen av verdens beste yrkesdykkere. Kristine var en av lærerne, og hun var svært spesiell. Ikke bare var hun tøff. Hun var smellfin også, til store sjelekvaler for noen av elevene.
Akkurat nå rundet hun hjørnet bortest på brygga og begynte å gå langs brakkene, mot enden der NYD holdt til, ca 150 meter unna. Ivar, linemann for dykker en, rettet ryggen og gliste bredt ved synet av den lett gjenkjennelige skikkelsen. Det var bare Kristine som hadde så smal midje, så store bryst og lyst, halvlangt hår. Han satte kepsen bak-fram og snudde seg mot Arne.
“Der kommer rognkjeksen.”
“Rognkjeksen?” Arne, linemann for dykker to, betraktet Kristine under den mørke panneluggen mens han skygget for sola med hånden, hun var noen og tyve meter unna. “Kalles hun det?”
“Jepp.” Ivar ga mer line etterhvert som dykkeren svømte. Han så lur ut.
“Fordi hun har fanga en da, kanskje?” Arne så spørrende på Ivar, som ristet på hodet.
“Har du noen gang sett en rognkjeks?”
“En sånn stygg, liten, harmløs, rund kulefisk med knotter på ryggen?” Arne gløttet på Kristine mens hun nærmet seg og fant ingenting på henne som kunne sammenlignes med en rognkjeks. Genseren var tettsittende nok til at de fyldige brystene vistes godt. De vugget forsiktig i takt når hun gikk og viste tydelig at hun ikke hadde behå på. Det kriblet i pikken og han skyndte seg å se på Ivar. Særlig fordi blikket hun hadde sendt ham, fikk begjæret til å skyte fart.
“Og hva har rognkjeksen under huet, da? På buken?” fortsatte Ivar uanfektet.
“Aner ikke,” svarte Arne, trakk på skuldrene og ga mer line.
“Sugekopper,” sa Ivar ettertrykkelig. Arne fikk inntrykk av at Kristine ikke satte pris på tilnavnet, hvis hun i det hele tatt visste noe om det. “Du skjønner, rognkjeksen suger seg fast til steinen den ligger på ved hjelp av de sugekoppene.” Ivar gløttet til siden idet Kristine gikk forbi. “Og der sitter den.”
Arne så etter henne. Synet av den velformede, fristende baken under skipssekken hun bar, fikk det til å stramme seg i lysken. Han dro blikket fort til seg da Kristine snudde på hodet og blunket smilende til ham, fullstendig klar over at han hadde fattet interesse.
“Du har kanskje lagt merke til at de fleste dykkerdraktene har glidelås foran pikken?” fortsatte Ivar. “Og du trodde det var for å slippe å ta av drakta når en skal pisse?”
“Jeg trodde det, ja,” sa Arne og dro fingrene gjennom håret, han var nysgjerrig nå. Og tent.
“Den egentlige grunnen – tror jeg – er rognkjeksen. Jeg kjenner en som gikk på det forrige kurset, og han kunne fortelle, han.”
“Kan du utdype det litt nærmere?”
“Du er heldig,” sa Ivar hemmelighetsfull. “For du har glidelås, du finner det nok snart ut.”
“Og hvorfor har ikke du sikra deg en sånn drakt, da? Du som kjenner til dette?”
“Jeg?” Ivar hevet øyenbrynene og så uskyldig ut. “Jeg er forlova, jeg.” Arne så enda mer spørrende på ham men Ivar smilte lurt, satte kepsen rett vei og nynnet mens han konsentrerte seg om lina, et tegn på at det ikke nyttet å spørre mer.
– – – – –
Kristine gikk bort til Espen og Petter, to av de andre lærerne.
“Hei, gutter,” smilte hun og satte sekken fra seg.
“Heisan,” hilste Petter tilbake og klødde seg i skallen, hvor det meste av håret var klippet vekk. Bare en centimeter sto igjen som lyst dun. “Har ikke du fri idag, da?”
“Joa, men jeg tenkte å plukke litt gjenglemte kniver og sånt mens jeg mimret litt.”
“Mimret?” Petter pirket borti sekken hennes med foten. “Skal du scubadykke?” Scuba betydde å dykke med selvforsynt luft.
“Ja, scuba-duba,” smilte Kristine og gikk inn i brakka for å ta på dykkerdrakten sin. Så tok hun med seg blybeltet ut på brygga.
“Du vil ikke ha en av Kirby’ene, da?” spurte Petter og tok en sup kaffe fra koppen han sto og holdt i.
“Nei, jeg gidder ikke å ha samband,” sa Kristine og smatt armene på plass. “Jeg vil være litt for meg selv.”
Hun visste ikke at Arne sto og betraktet den eggende kroppen hennes mens hun snodde drakten på plass. Han sto med fullt utstyr på, klar til å dykke. Og han plagdes, med blybelte rundt livet og reimer over skuldre og mellom bena, faen ta. Det var ubehagelig med murrende kåthet i kroppen, reisningen under reimene til blybeltet kjentes ikke god ut.
Jon med snusleppa vimset rundt ham og gikk gjennom lista for å sjekke at alt var som det skulle.
“Klar?” spurte han til slutt og sto klar med “bilikken,” livlina.
“Klar,” sa Arne og snudde seg motvillig bort fra Kristine. Hun hadde kommet til blybeltet og sto foroverbøyd for å stramme det rundt livet. Stillingen var nok for et øyeblikks fantasering om å legge hendene rundt hoftene hennes, kjøre pikken inn og ta henne kraftig og saftig bakfra. Arne bannet. Han skulle ned på 12 meter og være der i 70 kjedelige minutter, for tilvenning og vannfølelse. Tiden ville bli lang nok om han ikke skulle plages med en hard en på toppen av alt.
Han gikk ut på bryggekanten og hoppet de to-tre meterne ned til vannet.
“Dykker en i vannet,” sa Arne i mikrofonen rett foran munnen.
“Det er roger,” lød Ivars stemme tett i Arnes ører. Han satt inne i brakka på samband og loggføring sammen med Ove nå, og med roger mente han at det var mottatt.
“Dykker en forlater overflata,” sa Arne mens han trykket på ventilen på venstre arm, slik at lufta i drakta boblet ut.
“Det er roger,” svarte Ivar. Arne utlignet trykket i mellomøret, ga beskjed om at han var på bunnen og gikk deretter ned til 12 kjedelige meters dybde.
– – – – –
Kristine sto klar til å hoppe i vannet.
“Du passer på lina mi du da, Petter’n?” spurte hun idet hun tok på seg maska.
“Alt for deg,” svarte Petter. Han satt i en stol med taukveilen ved siden av seg og tauet over knærne. “Bare hopp uti du.”
“Hei og hå.” Kristine smilte før hun satte pusteventilen i munnen og hoppet uti med en hånd i nakken og en foran maska.
– – – – –
Arne satt på bunnen og betraktet en liten krabbe som skeptisk listet seg forbi ham. Et kvarter var gått og det var lite liv å se.
Pokker også, at Ivar skulle begynne å snakke om Kristine. Han hadde allerede hatt en praktfull reisning da han ankom 12 meters dyp, men den ble ubønnhørlig klemt inn til kroppen av vanntrykk og reimer. I tankene så han Kristines kropp slik hun kom gående på brygga, og ved hjelp av fantasien dro han genseren av henne og druknet mellom de praktfulle brystene. Han kjælte med dem, kysset dem, slikket, sugde og småbet i brystvortene mens hendene begynte å åpne buksene hennes for å finne den fuktige, deilige varmen mellom bena, der tungen hans snart skulle rotere i duftende kjønnssafter…
Arne sukket irritert. Om han bare kunne ha tatt seg en runk nå. Han kikket seg litt rundt. Bunnen besto hovedsakelig av mudder, sand og fjell, samt en del små kråkeboller. Det fantes noen stimer med småfisk også, og en og annen sjelden steinbit. Noen hadde til og med sett et par rognkjeks. Ganske klumpete, harmløse fisker som var så rolige at de virket dopa.
Arne fulgte krabben med blikket da han ble oppmerksom på en annen dykker lenger borte. Sikten var god og dykkeren kom fram fra ingenting femten meter unna, i retning mot Arne. En dykker med scubautstyr. Kristine! Kristine med store, fyldige bryst, vuggende hofter, slanke ben som han gjerne skulle kjent rundt hoftene sine og røde, fristende lepper som nå lå rundt pusteventilen hennes. En hvit stripe av luftbobler hang etter henne og steg opp til overflaten.
“Faen,” tenkte Arne og kjente at ereksjonen rørte på seg. Reimene på blybeltet begynte å stramme ubehagelig over det ivrige lemmet igjen. “Nå ser de på boblene at hun kommer hit.”
Han gjorde et nølende OK-tegn til Kristine. På øynene hennes kunne han se at hun smilte da hun kvitterte på samme måte. Hun kom helt bort til ham. Det var nesten smertefullt under reimene, så kåt som han var nå. Kristine tappet luften ut av drakten sin, sank ned foran ham og grep tak i blybeltet hans mens hun satt på knær, slik som ham. Med en hånd løftet hun den ene reima og åpnet den lille glidelåsen halvveis.
Arne gispet høyt av kuldesjokk da det kalde vannet flommet inn til den varme pikken og resten av kroppen. Luften fra føttene og opp til halsen, forsvant boblende ut av hullet og ble erstattet av kaldt saltvann.
“Hun er skvær gæern,” tenkte Arne bestyrtet og forsøkte å dytte henne vekk, men Kristine var for rask for ham. Hele glidelåsen ble åpnet med et triumferende rykk.
“Dykker en, er alt i orden?” lød det fra Ivar, han hadde hørt gispet i høytaleren på radioen.
“Ehh, jada, helt i… i orden,” stammet Arne og kjempet mot Kristines pågående hender og sin egen opphisselse. Hun hadde allerede fått hånden inn i glidelåsen, den smatt under trusestrikken og trakk pikken hans ut i Oslofjorden.
Den kalde hånden hennes og det enda kaldere vannet virket idiotisk nok opphissende, det var vel hele den bisarre situasjonen som var skyld i det.
“Hva i helvete…” mumlet Arne hektisk og kjente at rødmen steg inni maska. “Åh… faen.” Kristine tok et godt tak rundt det stive lemmet og begynte å runke ham med langsomme, deilige, seige drag.
“Dykker en, kan du gjenta?” lød Ivars nysgjerrige stemme, faen ta ham.
“Det var ikke noe,” sa Arne anstrengt. “En fin fisk, bare.” Kristine tok ventilen ut av munnen etter et skikkelig magadrag, steg litt opp på grunn av lufta i lungene men holdt tak i blybeltet hans med den ene hånden, og den harde pikken med den andre. Så bøyde hun seg ned og tok ham i munnen med et skikkelig sug.
“Å-herre-gud,” utbrøt Arne ettertrykkelig og stønnet. “Fy faen, for en fin fisk. Åh, jeg elsker Oslofjorden.” Kristine pustet såvidt ut mellom hver gang hun sugde seg opp til svampen hans, før hun sank ned og gjentok behandlingen.
“Dykker en, hva slags fisk er det egentlig du ser?”
“Det er bare en… rognkjeks som… driver og svømmer… ughh,” stønnet Arne og strevde fortvilet med å få stemmen til å lyde normal. Kristine slapp taket med munnen, hun var tom for luft og full av faen. Mens hun tok noen velfortjente sup med luft fra ventilen, førte hun hånden opp og ned over hodet på pikken hans, slik at forhuden gled frem og tilbake. Det rykket nytefullt i ham for hvert drag og Arne håpet desperat at det ikke kom noen brennmaneter sigende nå.
Ove, som satt i brakka sammen med Ivar, så rart på radioen.
“Faen om jeg syns at rognkjeksen er fin,” sa han og Ivar gliste.
“Jeg tror at rognkjeksen har sugd seg fast ved ei steinrøys,” sa han. “Og der sitter den. En naturopplevelse som ikke kan beskrives.”
“…Du har vel rett i det.” Ove så uforstående på Ivar og unnlot å fortsette den ubegripelige samtalen.
Kristine tok ventilen ut av munnen og gapte over det bankende lemmet igjen. Mens luftbobler langsomt tøt ut fra munnvikene mellom hvert sug, kjente Arne hvordan opphisselsen steg i ham. Den bygde seg langsomt opp og knøt seg i ballene mens bølger av nytelse kom tett etter hverandre. All kontroll forsvant sakte opp til overflaten som bobler av begjær.
“Nå kommer jeg,” tenkte han desperat og krøllet både tær og fingre i nytelse. “Å herregud, som jeg kommer.” Kristines hode gikk fortere nå, i takt med hånden og Arne forgudet lungekapasiteten hennes. Akkurat da han kjente utløsningen ta spenntak i kroppen sin, knep han øynene igjen, bet tennene sammen og lot de deilige, rislende rykningene overta kroppen totalt.
Og så fikk Arne sin første undervannsorgasme på 12 kjedelige meters dyp.
“Ja,” lød det anstrengt fra høytaleren i brakka og Ivar hevet øyenbrynene.
“Dykker en, kan du gjenta?” sa han spent.
“Ja,” ropte Arne. “Ja, ja, jaaaååååhhh….” Ivar jublet da resten av Arnes orgasmiske stønn hveste kaotisk ut fra høytaleren og endte i gutturale gurglelyder som langsomt døde ut. Ove stirret forbløffet på radioen.
“Hadde jeg ikke visst at det er umulig, ville jeg sverga på at fyren sitter på 12-meter’n og drar’n akkurat nå.”
“Jeg tror heller at det er rognkjeksen som drar,” sa Ivar filosofisk og nikket mot den susende radioen, hvor bare normale pustelyder lød nå.
“Jeg trodde rognkjeksen sugde seg fast til steinene og ble sittende der,” sa Ove. “Men hva faen har det med Arnes runking på 12 meters dyp å gjøre?”
“Å,” smilte Ivar og retta på kepsen. “Naturen er lunefull. Rognkjeksen suger seg vel fast der den først får tak, tenker jeg.”
“Er du full, eller?” Ove så rart på Ivar, som ikke aktet å utdype samtalen videre. Ove holdt irritert kjeft.
Kristine gliste bredt mot Arne før hun stakk ventilen i munnen, gjorde OK-signalet og forlot ham. Han måtte selv pakke pikken på plass i de klissvåte trusene og lukke glidelåsen, men nå var ikke ereksjonen plagsom lenger. Da han så etter Kristine, kunne han såvidt skimte de rosa svømmeføttene hennes før hun forsvant.
Han avbrøt dykket på grunn av lekkasje i drakta, og fordi vannet i drakten veide mer enn han kunne makte, måtte de heise ham opp i kurv. Bena var for tunge til at han klarte å gå opp trappa. Men til slutt sto han på brygga med drakta tom for vann, maska i hendene og et fårete smil i trynet.
“Jeg har visst hull i drakta,” sa han uskyldig. “Jeg er helt søkkvåt.”
“Jaså?” Ivar hadde overlatt resten av loggføringa til en småsur Ove og sto inntil veggen med hendene i lommene og et bredt glis. “Fikk du en rognkjeks på kroken?”
“Du kunne ha advart meg, din jævel,” gliste Arne tilbake.
“Ville du ha trodd meg?” Ivar slo ut med hendene. “Slike naturfenomen må oppleves, det nytter ikke å fortelle.”
“Du må vel finne deg en annen drakt da,” sa Jon, som hjalp ham av med utstyret. “… siden den der har høl.”
“Aldri i livet,” flirte Arne og tok et godt tak rundt glidelåsen og pikken sin. “Ikke så lenge det er rognkjeks-sesong.”